Inneluft.
Over 3,8 millioner mennesker i Norge er plaget av luftveislidelser, astma eller allergi, og økningen pr. år er formidabel.
Ingen av oss aksepterer å spise sur, muggen eller bedervet mat - hvorfor skal vi akseptere å puste inn bedervet luft?
Tar du deg tid til å lese hele denne artikkelen, vil du fort forstå hvorfor.
Husstøv.
Husstøvet er rikt sammensatt av flere tusen forskjellige stoffer.
Hver gang vi trekker pusten, inhalerer vi ca. 50-75 000 støvpartikler sammensatt av; svevestøv, midd, muggsoppsporer, bakterier, virus mikroorganismer, pollen, tekstilfibre, mineralull, plastfibre, dioxiner, fluorkarboner, karbondioksid, kullos, nitrogénoksider, silikater, ozon, radon, mm.
Vi ser bare 2 %
Når solen skinner inn gjennom et vindu og lyser opp rommet, kan vi bare se ca. 2 % av alt det som svever rundt i luften.
98 % av de farlige partiklene er usynlig for øyet vårt.
Vi puster inn bedervet luft.
Dersom vi kunne veid den luftmengden som vi mennesker puster inn daglig, ville denne luftmengden veid hele 15 kilo - til sammenligning setter vi til livs kun 1 kilo mat.
Kontrollene med mat og drikke er svært strenge her i landet, men luften i våre hjem har vi nesten ikke ofret en tanke.
Generelt er vi meget bevisste på holdbarhetsdato når vi handler inn mat, samt matkvalitet.
Ingen av oss aksepterer å spise sur, muggen eller bedervet mat - hvorfor skal vi akseptere å puste inn bedervet luft?
Inneluften er 70 ganger mer forurenset enn luften ute.
Fokuseringen på utendørs luftforurensning har dessverre tatt oppmerksomheten bort fra inneluften i våre privathjem som er betydelig dårligere, svekker vårt immunforsvar og gjør oss syke.
Vi slipper inn forurenset uteluft.
Når vi lufter i våre hjem, åpner dører og vinduer, er det den forurensede uteluften som slippes inn.
Inneluft er med andre ord "brukt uteluft", og kan derfor aldri bli bedre enn luften ute, dersom man ikke iverksetter tiltak.
Daglige stormangrep.
I tillegg til å slippe inn forurenset uteluft, forurenser vi inneluften ytterligere, både frivillig og ufrivillig.
Daglig blir vi utsatt for et "stormangrep" fra kjemiske helseskadelige gasser og syntetiske partikler fra bygningsmaterialer, møbler, tepper, plast, maling, m.m.
Det antas at radongass i norske hus gjør at flere hundre mennesker dør årlig grunnet lungekreft.
Vi tåler ikke alt.
Inneluften består i tillegg av milliarder av forskjellige støvarter, bakterier, virus, soppsporer, pollen, alger, osv., som på forskjellig vis trenger inn i kroppen vår.
Vår innebygde motstandskraft gjør at vi kan tåle en del av disse stoffene, men det er stor forskjell på hvor mye enkelte av oss tåler.
Man blir fort sløvet.
Flyktige organiske forbindelser som opptrer i stadig større konsentrasjoner som følge av kunstige byggematerialer øker risikoen for kreft.
Det kan være vanskelig å oppdage at man lever i et forurenset inneklima. Har man bodd i et forurenset innemiljø over tid, har sansene lett for å bli sløvet, slik at man ikke så lett blir bevisst problemet.
De vanligste symptomene på dårlig inneklima er:
Irritasjon eller svie i øyne, nese og hals. Tørr hud, hudutslett, tretthet, hodepine, konsentrasjonsproblemer, svimmelhet, kvalme og generell uvelhet.
Immunforsvaret svekkes.
Et dårlig innemiljø kan være helsefarlig på mange måter, men som en generell regel kan man si at motstandskraften (immunforsvaret) i kroppen vår svekkes.
De vanligste reaksjonene er at vi føler oss trette og slitne, føler ubehag, eller blir syke uten spesiell grunn.
En reaksjon på forurensning i innemiljøet kan for eksempel være at en vanlig forkjølelse varer lenger enn normalt, grunnet svekket motstandskraft.
Plager grunnet svekket motstandskraft kan derfor være spesielt vanskelig å oppdage.
Syke hus.
Moderne byggeteknologi og byggematerialer skaper "Syke hus", som igjen skaper "Syke mennesker"!
Et ordinært hus består av opp til 1.000 ulike byggematerialer, som igjen er sammensatt av opp til 50.000 kjemiske stoffer.
Tette hus.
Det oppfordres til energisparing, og for å spare strøm bygger vi våre hus så tette som mulig.
Tidligere var boligene trekkfulle og man fikk en naturlig ventilasjon. Luften, som normalt ble skiftet ut flere ganger daglig, er nå forseglet inne i våre hjem. Luften er tett og stillestående med en konsentrasjon av giftige og allergifremkallende gasser, m.m.
Byggeprosessen.
Våre hus bygges for raskt. Fuktigheten som er i materialene rekker ikke å forsvinne, noe som medfører at det oppstår allergifremkallende gasser og muggsoppsporer.
Helseskadelige byggematerialer.
I de siste 35-40 år har vi brutt med gammel byggetradisjon, og har begynt å bruke nye metoder og syntetiske materialer som avgir giftige og allergifremkallende gasser.
Jo høyere innetemperatur, desto mer gass gir vegger, gulv, møbler og inventar fra seg.
Hver gang vi trekker pusten inhalerer vi store mengder av giftige og helseskadelige gasser, samt milliarder av støvpartikler som avspaltes fra bygningsmaterialer, syntetiske og kjemiske stoffer, møbler og tepper, som er usynlig for øyet vårt.
Vaskemidler, spraybokser, mm.
I tillegg forurenser vi luften inne med ukritisk bruk av; kjemiske vaskemidler, løsningsmiddel, lim, maling, spraybokser, kosmetikk, parfyme, etc.
Betongprodukter.
Er det brukt radioaktive stoffer i betongen, vil denne også avgi radongass. Radongass er små radioaktive metallpartikler som blir ført inn i lungene med annet støv, og kan medvirke til lungekreft.
Trykkimpregnert trevirke.
Trykk- og overflateimpregnert trevirke kan avgasse i meget lang tid. Ved brann utvikles giftige gasser.
Dampsperrer av plast.
PVC-folie avgasser en rekke kreftfremkallende stoffer. Ved brann utvikles saltsyredamp. Polytylénfolie sammen med trevirke kan føre til økt muggaktivitet. Butylfolie avspalter gasser som medfører slimhinneirritasjoner.
Glassull-isolasjon.
Fibre kan avspaltes og føre til luftveisplager og hudplager.
Steinull-isolasjon.
Fibre kan avspaltes og føre til luftveisplager og hudplager.
Plastisolasjon.
Polystyrén er vanlig ved fremstilling av isopor og annet isolasjonsmateriale. Rester av fluorkarboner og styrén avgasses og kan resultere i slimhinneirritasjoner, hodepine og svimmelhet.
Eternittplater.
Ved slitasje avspaltes asbestfibre som kan gi lungesykdommer og kreft.
Spon- og finérplater.
Spon- og finérplater brukes i dører, vinduer, i vegg-, tak- og gulvplater, i møbler og i andre produkter. Urealimet avgasser formaldehyd som kan gi hodepine, allergi, luftveisplager og kreft.
Steinheller og fliser.
Tilhogget granitt, skifer, marmor og enkelte andre steinarter kan være radioaktive og avgi radongass.
Dører og vinduer av plast (PVC).
Avgasser styrén og andre komponenter som kan medføre til slimhinneirritasjoner, hodepine og svimmelhet.
Vinylbelegg på gulv.
Som oftest av PVC. Avgasser en rekke ulike og meget farlige stoffer. Kan danne vekstgrunnlag for mikroorganismer. Ved brann utvikles saltsyredamp.
Vinyltapet.
Avgasser en rekke giftige komponenter, blant annet en rekke luftveisirritanter og kreftfremkallende stoffer. Gir i fuktige rom grunnlag for muggsoppdannelser.
Glassfibertapet.
Kan avgasse styrén som forårsaker hodepine, svimmelhet og generell uvelhet.
Løsemiddelbasert maling og lakk.
Avgasser løsemiddeldamper som kan være svært helseskadelige.
Vannbasert lim.
PVA-lim og EVA-lim avgasser i tillegg til mykningsmidler også toulen, benzen, alkaner og xylen. Disse stoffene har blant annet luftveisirriterende egenskaper.
Løsemiddelbasert lim.
Mange av disse er basert på formaldehydprodukter, hvor det i lang tid avgasses formaldehyd som kan gi hodepine, allergi, luftveisplager og kreft. Epoksylim kan ved direkte hudkontakt gi epoksyeksem.
Vannbasert maling og lakk.
Akrylmalinger avspalter butylmetalkrylat som gir hodepine og uvelhet.
Lateksmaling.
I lateksmalinger avspaltes meget farlige mykningsmidler over lengre tid. Disse stoffene kan gi skader på lever, nerver, foster, forplantningsorganer og gi kreft.
Syntetiske tepper og møbler.
Sterkt støvsamlende og grobunn for bakterier, sopp og mikroorganismer. Kan gi avgassinger av farlige stoffer og avspaltninger av fibre.
Dårlig renhold.
Dårlig renhold er en annen medvirkende årsak. Spesielt tepper og møbler er viktige å holde rene. De virker som en magnet på alle former for støvpartikler, midd, bakterier, virus og mikroorganismer.
Fler og fler mennesker får plager.
I og med at vi får mindre og mindre motstandskraft, er det fler og fler mennesker som får plager som: hodepine, migrene, tretthet, svimmelhet, tørr hud, irritasjon av slimhinner, bronkitt, luftveisinfeksjoner, forkjølelse, kjemisk bihulebetennelse, allergi, astma, osv. osv.
Barna blir oftest rammet.
Allergi, luftveisproblemer og astma hos barn har økt foruroligende de siste årene. Barna blir som regel hardest rammet. Småbarn tilbringer så å si all sin tid i forurensede miljøer. De oppholder seg nær gulvet, på tepper der støv og forurensninger er konsentrert.
Tørr luft.
Ofte hører vi folk som klager over tørr luft, men det er ikke alltid tilfelle sier lege V. Bakke fra Arbeidstilsynet. Det bare føles slik, fordi luften er forurenset. Å benytte seg av en luftfukter vil virke mot sin hensikt.
Luftfuktere.
I følge Statens institutt for astma og allergi på Voksentoppen i Oslo, anbefales det å kaste ut luftfukteren. Luftfuktere gjør det vondt verre fordi de er forurensende. Luftfuktere eller vannbaserte støvsugere er et paradis for mikroorganismer, muggsopp og midd.
Tradisjonelle støvsugere farlige.
Mange leger retter nå en kraftig advarsel om bruk av tradisjonelle støvsugere.
I tillegg til at støvsugerne sprer sykdommer, mener han at man endog kan gjøre koblinger til tidlig spedbarnsdød.
Ved støvsuging blir den dårlige inneluften enda dårligere i og med at støvsugere er støvblåsere.
Tradisjonelle støvsugere suger inn store støvpartikler, men blåser samtidig ut fint støv, bakterier, mikroorganismer og smittestoffer. De biologisk aktive emnene øker risikoen for at vi kan påføre oss sykdommer.
Etter som immunforsvaret hos et lite barn i utgangspunktet er lavt, er det ikke urimelig å tenke seg at den dårlige returluften fra en støvsuger kan gi spedbarn den nødvendige infeksjon som kan føre til dødsfall, hevder den svenske legen.
Vegg til vegg tepper.
Tepper er generelt vanskelige å holde rene med en tradisjonell støvsuger. Dessuten vil varmen i et rom sørge for at fint støv frigis fra teppet, og gummibelegg og lim på undersiden av teppet vil avgi gasser.
Vegg-til-vegg-tepper kan samle 1 kilo støv pr. m² før støvet synes på overflaten.
Et teppe generelt, er i snitt ca. 20 ganger mer forurenset av bakterier, smittestoffer, etc., enn et vanlig fortau.
Muggsopp.
Muggsopp er enkle planter som lever som snyltere på andre levende vev, og som finnes overalt. Soppene formerer seg ved soppsporer som kan bæres med vind og luftstrømmer over lange avstander.
Enkelte sopptyper er kraftige allergener. Gode vekstbetingelser for muggsoppen er det bl.a. der det er mye husstøv.
Fuktighet, varme og mørke er også faktorer som fremmer soppveksten. Det vil derfor være stor soppdannelse i stoppede møbler, gamle madrasser, mørke kjellere, badesluk, mørke skap, ventilasjonsluker, og i vedkurven ved peisen.
Hytter eller hus som har stått avstengt i lang tid med dårlig ventilasjon vil ha en menge soppsporer i luften.